Leseeksemplar fra forlag
CHIQUITITA
Av Pedro Carmona-Alvarez
Kolon forlag, 2023
«Når gjør man noe for siste gang? Når ser man noe for siste gang? Landet mitt.»
Chiquitita handler om ett barn som ikke blir sett, men som tvinges å se. «Var det ingen som beskyttet deg? Ingen som passet på?» Mens verden revner tvinges Marisol å oppleve grusomme ting og å trøste sjokkerte voksne, mens de voksne er alt for opptatt med sin egen sjokk og sine egne traumer, for å se og støtte Marisol. Etter at Marisols mor har klagd på at ingen ringer henne, ingen spør hvordan Europa er, ingen sender brev så skjer dette: «[Moren] viser meg hendene sine, rødlige, utslitte av all vaskingen. Det er min jobb å få henne til å føle seg lettere, ikke så trist. Jeg legger hodet på skulderen hennes og sier jeg kan være venninne. Jeg kan være brev.»
Historien er skreven veldig poetisk, og jeg føler lenge at den er vanskelig å komme inn i, få grep om. Men så ser jeg til sist. Det kommer plutselig. En gjenkjenning som gjør at jeg slutter å puste. Et savn etter hjemlandet, som måtte forlates i all hast. En utrulig sterk lengsel beskreven, så treffsikkert fra barnets ståsted og dets fragmentariske minner «Når gjør man noe for siste gang? Når ser man noe for siste gang? Landet mitt.» Det griper om mitt hjerte. Carmona-Alvarez viser hvordan hendelser former personligheten til et menneske for alltid, kleber seg fast, selv når livet gått videre: «Men livet lugger, på et vis. Det er klebrig når jeg står opp om morgenen, hiver på meg klær og går ut for å slippe hunden i skogholtet bak blokken. Beina er tunge, pusten seig og kort.» Aldri har jeg lest det beskrevet så godt før.
Jeg liker så godt at Chiquitita samtidig både er så abstrakt og konkret. Boken er på mange måter anonym, stedene der alt tar plass nevnes aldri ved navn, selv om jeg gjetter at det er i Chile historien begynner. Hendelsene er beskrevne så fragmentarisk at jeg ibland har vansker med å henge med og skjønne hva som skjer. Men samtidig leveres tydelige, klare og ubehagelige øyeblikksbilder som gjør at jeg vet eksakt hva som skjer.
Carmona-Alvarez er for meg en ny forfatter som jeg blir forbauset over at jeg kunnet misse så lenge. Ette å ha lest Chiquitita blir jeg igjen med et inntrykk av at han er en veldig skarp og interessant forfatterne som jeg må lese mer av. Tur for meg at han har et langt forfatterskap bak seg og at jeg har mye å velge mellom.
Skrevet av
Ella Nilsson
Sitatene er fra sidene 100, 116, 169 og 181.