Av Gunhild Haugnes
Utgitt på Vikinga media i 2022
Luzie vokser opp som en av døtrene til Fru Inger av Austrått-familien, en av de siste høyadelsfamiliene som er igjen i Norge under første halvdel av det sekstende århundret. Landet står midt i en krise, både med Kalmarunionen og den nye protestantismen som gjør sitt inntog, og adelsfamilien står oppi det hele mens de prøver å holde familienavnet og slekten sterk. For døtre betyr dette giftermål.
I tillegg har Luzie fått høre om en livsoppgave som er gitt henne, og ikke av hvem som helst. Hun er nemlig den fjerde datteren av den norrøne guden Frøya, en gud som for Luzie er hedensk å tro på.
LUZIE er den fjerde, frittstående boken om Frøyas døtre, der alle bøkene utspiller seg gjennom den norske historien, fra år 1000. Vi befinner oss nå på 1500-tallet, eller handlingen rettere sagt er lagt mellom år 1520 og 1555. Ifølge forfatterens etterord er også det historiske bakteppet og mange av hendelsene som utspiller seg, basert på fakta. For en som er glad i historie, er dette en ordentlig gullgruve. For min egen del, har jeg lite kunnskap om tiden historien befinner seg ved, og det kunne til tider føles litt overveldende med all informasjonen som ble gitt. For historien er virkelig interessant, og jeg ble grepet av både Luzie, familien hennes og hendelsene som skjedde rundt disse. Jeg fikk til tider følelsen av at forfatteren ønsket å inkludere all kunnskap fra den historisk gitte perioden. Jeg skulle derfor ønske at jeg gikk inn i denne boken med litt mer forkunnskaper enn det jeg hadde, rett og slett for å kunne nyte historien i seg selv istedenfor å bli forvirret av navnene og andre faktaopplysninger som ble gitt.
Selv om det er mye historiske opplysninger i romanen, ble disse alltid fortalt som en relevant nødvendighet til historien. Jeg skulle derfor ikke ønske at forfatteren sløyfet de historiske faktaene, men kanskje at hun i stedet gikk dypere inn på det enkelte, slik at jeg som leser kunne få mulighet til å fordøye alt.
Ei møy har kommet opp på siden av henne. Luzie snur seg sakte mot henne og ser en overjordisk skapning, med fyldig kobberfarget hår og en lang, rød kjole som smyger seg inntil en formfull kropp.
Luzie, side 99
For å snakke litt om karakterene er Luzie en sterk kvinne med tydelige karaktertrekk fra start til slutt. Jeg likte best hennes relasjon til venninnen Toril. En annen karakter jeg likte, som jeg gjerne skulle lest mer av, var Luzies søster Eline.
Den norrøne mytologien blir trukket inn som en rød tråd gjennom alle de fire bøkene om Frøyas døtre. Jeg er spent på hvordan denne videre vil utarte i senere bøker hvis dette kommer.
Jeg vil anbefale LUZIE til alle som liker historiske romaner, eller som ønsker å lære mer om hvordan Norge var på 1500-tallet.
Skrevet av
Taran Halvorsen